Barkbillene blir flere
Kloden blir varmere. Et stadig større antall granbarkbiller overvintrer. De reproduseres raskere og i enkelte områder har én generasjon per år økt til to. Store bestander kan drepe millioner av trær i utbrudd som kan vare i mange år. De gjør det i beste mening.
I utgangspunktet er ikke granbarkbillen et skadedyr, den har alltid vært en naturlig og viktig del av skogens økosystem og livvssyklus.
Kloden blir varmere. Et stadig større antall granbarkbiller overvintrer. De reproduseres raskere og i enkelte områder har én generasjon per år økt til to. Store bestander kan drepe millioner av trær i utbrudd som kan vare i mange år.
I utgangspunktet er ikke granbarkbillen et skadedyr, den har alltid vært en naturlig og viktig del av skogens økosystem og livvssyklus.
De gjør det i beste mening.
Puppe
Larve
Voksen bille
Når store granbarkbilleutbrudd dreper millioner av trær, er det flere ting enn skogen som kollapser. Ødeleggelsene sparker krok på klimaarbeidet og knekker økonomien i tømmerindustrien. Skognæringen må tenke nytt.
Enorme følger
Når store granbarkbilleutbrudd dreper millioner av trær, er det flere ting enn skogen som kollapser. Ødeleggelsene sparker krok på
klimaarbeidet og knekker økonomien i tømmerindustrien.
Skognæringen må tenke nytt.
Fortsetter klimaendringer i samme tempo, vil den sørnorske skogen, som vi kjenner den i dag, være borte om 40-80 år, tror forskere. Mens tørke og hetebølger gjør gran og furu ekstra sårbare, er det andre skogstyper og planter som tåler et mer tropisk klima bedre.
Fortsetter klimaendringer i samme tempo, vil den sørnorske skogen, som vi kjenner den i dag, være borte om 40-80 år, tror forskere. Mens tørke og hetebølger gjør gran og furu ekstra sårbare, er det andre skogstyper og planter som tåler et mer tropisk klima bedre.
Skogen endrer seg
Løsningen er å redusere skogens sårbarhet og øke motstandskraften. Om slike robuste blandingsskoger vil kunne etablere seg på egen hånd, er usikkert.
Løsningen er å redusere skogens
sårbarhet og øke motstandskraften.
Om slike robuste blandingsskoger
vil kunne etablere seg på egen hånd,
er usikkert.
Skogen driver naturlig karbonfangst. Det vil si at plantene tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer karbonet i greiner, stammer og røtter.
Utslippene bidrar til ytterligere klimaendringer, noe som igjen fører til enda flere skogbranner.
Klimaendringene har ført til flere skogbranner. Brannene gjør at skogen slipper ut enorme mengder CO2, i stedet for å ta det opp.
Skogen driver naturlig karbonfangst. Det vil si at plantene tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer karbonet i greiner, stammer og røtter. Klimaendringene har ført til flere skogbranner.
Innviklet klimafloke
Skadet skog øker risikoen for insekt-
sverming. Granbarkbilleangrep fører til ekstrem tørr skog, som også er med på å øke brannfaren. Spredningsfaren i oppståtte branner øker også dramatisk.
Barkbillen kommuninserer ved å sende ut feromoner. Dette er et kjemisk duftstoff som billene sender ut for å gi hverandre ulike beskjeder. Svermingen skjer i mai-juni.
Snakker med lukt
Skadet skog øker risikoen for insektsverming. Granbarkbillangrep fører til ekstrem tørr skog, som også er med på å øke brannfaren. Spredningsfaren i oppståtte branner øker også dramatisk.
Brannene gjør at skogen slipper ut enorme mengder CO2, i stedet for å ta det opp.
Utslippene bidrar til ytterligere klimaendringer, noe som igjen fører til enda flere skogbranner.
Barkbillen kommuniserer ved å sende ut feromoner. Dette er et kjemisk duftstoff som billene sender ut for å gi hverandre ulike beskjeder. Svermingen skjer i mai-juni.
Treet kjemper for livet
Hannbillen borer seg inn under barken og gnager ut paringskammeret. Umiddelbart etter angrepet vil treet forsøke å drepe inntrengeren ved å sende ut kvae. Kvaen er giftig mot billen, men kan være svekket på grunn av tørke eller andre miljøforandringer. Mislykkes treet med sitt forsvar, sender billen ut signaler for å få hjelp fra flere biller til å overvinne treet.
Vanligvis utnytter granbarkbillen svake og døende trær, slik som vindfall, ferskt tømmer eller trær som er blitt utsatt for ekstrem tørke, men hvis billene øker i antall, begynner de å angripe forholdsvis friske trær.
Hannbillen borer seg inn under barken og gnager ut paringskammeret. Umiddelbart etter angrepet vil treet forsøke å drepe inntrengeren ved å sende ut kvae. Kvaen er giftig mot billen, men kan være svekket på grunn av tørke eller andre miljøforandringer. Mislykkes treet med sitt forsvar, sender billen ut signaler for å få hjelp fra flere biller til å overvinne treet.
Vanligvis utnytter granbarkbillen svake og døende trær, slik som vindfall, ferskt tømmer eller trær som er blitt utsatt for ekstrem tørke, men hvis billene øker i antall, begynner de å angripe forholdsvis friske trær.
Kraftige skogbranner og massive barkbilleangrep har de siste årene drept mye skog i deler av Europa, USA og Canada.
Ødeleggelsene i Canada har ført til bortfall av tømmer, som igjen har gjort at USA har vært nødt til å importere tømmer fra Europa, som igjen har gitt en kraftig prisøkning på byggevarer her hjemme.
Kraftige skogbranner og massive barkbilleangrep har de siste årene drept mye skog i deler av Europa, USA og Canada.
Tømmerkrise
Ødeleggelsene i Canada har ført til bortfall av tømmer, som igjen har gjort at USA har vært nødt til å importere tømmer fra Europa, som igjen har gitt en kraftig prisøkning på byggevarer her hjemme.
Når hundrevis av biller angriper, stopper sirkulasjonen i treet. Etter tre til fire dager har billene overvunnet. I skog som er ødelagt av massive granbarkbilleangrep blir tretoppene først røde. Etter ett til to år starter nålene å dette av og skogen blir grå.
Når hundrevis av biller angriper, stopper sirkulasjonen i treet. Etter tre til fire dager har billene overvunnet. I skog som er ødelagt av massive granbarkbilleangrep blir tretoppene først røde. Etter ett til to år starter nålene å dette av og skogen blir grå.
Bildet er manipulert for å illustrere fargeendringen, når skogen blir utsatt for massive angrep.
Sist vi hadde et omfattende utbrudd i Norge var fra starten av 1970-tallet fram til 1981. Disse årene drepte billene 5 millioner kubikkmeter gran, og i de hardest rammede kommunene ble hvert femte grantre drept.
Klimaforandringer og økt populasjon av granbarkbillen betyr at vi kan vente oss mer av slike skader i framtiden.
På 70-tallet greide norske forskere å påvise granbarkbillens feromoner, som har gjort det mulig å telle biller med feromonfeller.
Sist vi hadde et omfattende utbrudd i Norge var fra starten av 1970-tallet fram til 1981. Disse årene drepte billene 5 millioner kubikkmeter gran, og i de hardest rammede kommunene ble hvert femte grantre drept.
Observeres nøye
Klimaforandringer og økt populasjon av granbarkbillen betyr at vi kan vente oss mer av slike skader i framtiden.
På 70-tallet greide norske forskere å påvise granbarkbillens feromoner, som har gjort det mulig å telle biller med feromonfeller.
Bildet er manipulert for å illustrere fargeendringen, når skogen blir utsatt for massive angrep.
Dette gjøres årlig i hele landet og utføres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Landbruks- og
matdepartementet.
Dette gjøres årlig i hele landet og utføres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.
Høy risiko i Østfold
Resultatene i 2021 viste at omfanget av stor granbarkbille økte i hele landet, med unntak av Vest-Agder. Økningen var størst i Østfold. Her ble risiokoen for utbrudd vurdert som høy.
Resultatene i 2021 viste at omfanget av stor granbarkbille økte i hele landet, med unntak av Vest-Agder. Økningen var størst i Østfold. Her ble risiokoen for utbrudd vurdert som høy.
I 2023 og 2024 har fangsten vært svært høy flere steder på Østlandet. Årets høye fangster kommer av vindfellingene 2021/22 og er ventet å toppe seg i 2024.
I disse vindfellingskommunene vurderes risikoen for utbrudd nå som høy.
I 2023 og 2024 har fangsten vært svært høy flere steder på Østlandet. Årets høye fangster kommer av vindfellingene 2021/22 og er ventet å toppe seg i 2024.
I disse vindfellingskommunene vurderes risikoen for utbrudd nå som høy.
Forebygging og samarbeid
Kartleggingene og forebyggende arbeid er viktig for å forhindre store skogskader.
Kommunen skal overvåke skogen av hensyn til fare for ulike skogskader og kan pålegge skogeier å gjennomføre tiltak for å hindre omfattende skogskader.
Flere instanser har sine ansvarsområder:
Kartleggingene og forebyggende arbeid er viktig for å forhindre store skogskader.
Kommunen skal overvåke skogen av hensyn til fare for ulike skogskader og kan pålegge skogeier å gjennomføre tiltak for å hindre omfattende skogskader.
Flere instanser har sine ansvarsområder:
Skogeier er ansvarlig for at hogst, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomført på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog.
Statsforvalteren ser til at kommunene overvåker skogen.
Andre som besøker skogen kan også bidra. Hvis det ikke har vært nedbør eller vind, er det mulig å oppdage tidlige tegn på angrep på fotet av treets stamme. Der vil du kunne se rødt pulverisert bark, kalt boremel.
Skogskader kan meldes inn på nettsiden skogskader.no, som driftes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Statsforvalteren ser til at kommunene overvåker skogen.
Skogeier er ansvarlig for at hogst, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomført på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog.
Andre som går i skogen kan også bidra. Hvis det ikke har vært nedbør eller vind, er det mulig å oppdage tidlige tegn på angrep på fotet av treets stamme. Der vil du kunne se rødt pulverisert bark, kalt boremel.
Skogskader kan meldes inn på nettsiden skogskader.no, som driftes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
I Norge er det over 66 barkbillearter, mens vi på verdensbasis kjenner rundt 6000. I dag er stor granbarkbille den eneste billearten i Norge som kan skade og drepe friske trær i omfattende grad, men antallet registrerte arter øker og nye arter kan utgjøre et problem. Nylig oppdaget forskere barkbiller som kan angripe frukttrær i Norge.
Det hender barkbiller kommer inn i hus med fyringsved eller bygningsmaterialer, og de kan vekke bekymring hos huseiere som er redde for at huset skal angripes. Billene gjør imidlertid ingen skade innendørs.
Det hender barkbiller kommer inn i hus med fyringsved eller bygningsmaterialer, og de kan vekke bekymring hos huseiere som er redde for at huset skal angripes. Billene gjør imidlertid ingen skade innendørs.
I Norge er det over 66 barkbillearter, mens vi på verdensbasis kjenner rundt 6000. I dag er stor granbarkbille den eneste billearten i Norge som kan skade og drepe friske trær i omfattende grad, men antallet registrerte arter øker og nye arter kan utgjøre et problem. Nylig oppdaget forskere barkbiller som kan angripe frukttrær i Norge.
